La meg være ærlig.

Det siste året har vært skikkelig fint og skikkelig strevsomt.

Heldig er jeg som har fått møte og snakke med, støtte og være med så mange flotte kvinner og deres partnere i deres viktigste øyeblikk. Eller holde kurs og gi viktig kunnskap videre til nye foreldre. Gi råd på telefon og på nett, på sosiale media og i nyhetsbrev. Fy søren; yes! Heldig er jeg som har verdens beste jobb!

Allikevel kjenner jeg etter de siste årene at jeg savner den ukompliserte gleden i mennesker. Forstå meg rett; det er uendelig mye glede og kjærlighet, men det er mer uro, angst, spørsmål, usikkerhet og frykt.

Jeg sier ikke at det er noe galt med dere kvinner der ute. Dere er fantastiske. Men tør å slappe av litt mer, le mer, glede dere mer, hvile dere mer, stole på dere selv mer.

Idag vil jeg slå et slag for den ukompliserte gleden.

Hvorfor gjør vi kjærlighet og glede så mye mer vanskelig og komplisert enn vi behøver?

For 8 år siden gikk jeg gjennom en vanskelig tid som førte til at jeg ble skilt fra min mann gjennom 16 år. Da det var et faktum at jeg ville starte et nytt liv uten ham bestemte jeg meg for at jeg ville føle glede.

Ofte og mye.

Jeg hadde aldri gjort det før. Jeg hadde aldri vurdert muligheten av at det å føle glede ikke først trengte å være fortjent gjennom oppnåelse av noe, ha gjennomført noe eller annen type av sosialt godkjent validering.

Kunne jeg det bare? Kunne jeg bare føle glede? Nå?

Ikke som en forsinket belønning for min antatte “verdighet”?

Kunne jeg rett og slett prioritere glede? Bare fordi jeg ønsket meg det?

Det var (og er fortsatt) en slags halleluja åpenbaring for meg.

I årene etter skilsmissen lot jeg meg selv oppleve glede. Ukomplisert glede. Som å ta den ekstra kaffekoppen foran peisen, være i øyeblikket med solen i øynene, ta en hvil hvis jeg trengte, skrive mer, bare fordi jeg hadde lyst. Ta en natt på hotell alene. Tørre å kjenne på hva som gjør meg glad. Nå.

Du trenger ikke en spesiell begivenhet. Det er snakk om den tilgjengelige gleden. Den her og nå.

Glede er ikke et uhell. Den skjer ikke bare..

Hvordan ville det se ut hvis jeg gjorde plass i livet mitt til all den ukompliserte gleden som ville lyse opp dagen min?

De små tingene. De tilgjengelige tingene. Jeg vet jo hva jeg liker. Jeg vet hva som får meg til å smile. Jeg vet hva ukomplisert glede er. Det å ikke vite er ikke problemet, problemet er å gi meg selv tillatelse til å styre livet mitt på en måte hvor jeg ikke føler skam ved å tillate meg de små tingene som gir meg glede.

Å holde meg selv i så stramme tøyler at jeg ubevisst holder glede fra meg selv på grunn av andres meninger eller forventninger.

Husker du når du ønsket deg det du nå har?

Jeg tenker på det spørsmålet ofte.

Jeg har gjort så mye for å bygge opp det livet jeg har nå, og nå når jeg har det, nå som jeg lever i det, skal jeg ikke nyte det?

Det hadde jo vært å forråde meg selv og alt jeg har jobbet til nå. Nei takk!

Ikke mer tilbakeholdelse av glede.

Særlig fordi at noen ganger er gleden vår ikke ukomplisert. Noen ganger går man igjennom helvete for å få det som man ønsker. Noen ganger koster glede mye smerte.

Men vet du hva?

Noen ganger koster den ingenting.

Noen ganger koster ikke gleden annet enn din egen tillatelse til å kjenne den.

Noen ganger er det bare en deilig kopp kakao.

***

Så kvinner der ute, jeg ønsker dere mest av alt dette. At 2022 skal bli et år med mye ukomplisert glede.

Ta deg øyeblikkene. Ikke fortjen dem. Hvil deg, ta den ekstra kaffekoppen uten skam. Gjør det.

La bekymringene ligge og la hundervis av år med kvinnevisdom synke inn i din gravide kropp og gi deg trygghet.

***

Gleder meg ti å støtte dere <3

Mer snart!

XO Anette