I dagens fødselsomsorg er terskelen ganske lav for hva vi kaller for vellykket fødsel.

Et sunt velskapt barn - alt vel med mor.

Eller hva..? Er dette hva som egentlig er en vellykket fødsel?

Kvinner snakker sjelden om sine ekstatiske, vidunderlige, uforstyrrede fødsler, nei, de snakker om sine gjennomsnittlige fødsler hvor de måtte gjøre “det “ og “det” “fordi”…

“Men det gikk bra altså” “Det var jo en fin fødsel. Vi er veldig glade nå.”

Misforstå meg rett… men i samfunnet idag vet veldig mange kvinner ikke hva uforstyrret fødsel er.

Det er ikke fordi de er dumme eller ikke vil det beste for seg selv og barnet sitt. Det er fordi mange aldri får muligheten og kunnskapen til å ønske seg det. De får aldri vite hva som egentlig skjer i kroppen under fødsel, de får ikke informasjon om at de har rett til å takke nei til tester og intervensjoner, de vet ikke, og de skal ihverfall ikke klandres for det.

Fødselssnakk har ofte en ganske negativ tone. Det er sånn vi er vandt til å høre om fødsler og å snakke om våre egne. Det er ikke vanlig å rose fødselen sin opp i skyene eller snakke om alt man var heldig å slippe.

Tenk om kvinner visste. Visste at de kunne velge selv. Takke nei.

Hva om kvinner kunne bli oppmuntret til å ta ansvar for hva de ville, snakke sin egen sak, forberede seg og bli trygge i hva de ønsket?

Kanskje det ville blitt færre fødselstraumer. Kanskje. Mest sannsynlig.

Kanskje vi også ville stoppet å skylde på andre for hva som skjedde under fødselen og hvordan fødselen endte opp..?

Hva er det man egentlig “vil ha”?

Hvis du vil ha følelsen av å ha kontroll over dine ønsker og din kropp under fødselen din, må du rett og slett ta styring og ansvar selv.

La oss si at du skal føde for andre gang. Første gang fødte du på sykehus og fødselen ble forstyrret av forskjellige intervensjoner eller du følte deg alene og eller ikke forstått på barsel. Da bør du ikke dra tilbake til sykehuset med et tre siders langt fødebrev når du skal føde neste gang og forvente noe bedre.

Da er det lurt å sjekke andre muligheter.

Hvis du drar til et sted for å føde hvor de ikke tilbyr det du ønsker - hvordan skal du da få den fødselen du ønsker deg?

Hvis du velger å føde på sykehuset må du også til en viss grad spille etter deres regler. Hvis du ønsker at noen andre skal ha ansvaret for at alt skal gå bra, eller noen å skylde på hvis det ikke går bra, da må du være ok med at de til en viss grad har styringen.

Du kan veldig ofte ikke få begge deler. Det er synd, men sant.

For at en fødsel skal gå bra - det er ikke et mirakel. Jo - fødsel i seg selv er alltid et mirakel. Men for at en fødsel skal gå bra UTEN INNBLANDING, det er en ren fysisk prosess. Der må vi stole på kroppen.

Og det er her vi virker å ha mistet noe på veien. Nesten ingen kvinner tror de kan klare å føde uten hjelp.

Så hva betyr det å ta ansvar selv?

Veldig mange kvinner gir bort ansvar og autoritet, ubevisst, allerede under graviditeten. Man går til kontroller hvor det blir målt og veid og testet og skrevet ned ting man egentlig ikke har noe særlig peiling på eller får noe forståelse av annet enn hva som blir oss forklart enten på en god eller på en dårlig måte. Vi stoler på at andre skal finne ut og evt løse potensielle problemer eller tilstander som kan dukke opp - listen er lang.

Vi er fanget i et systen hvor vi hele tiden spør UTOVER isteden for å LYTTE INNOVER.

Dette betyr ikke at vi ikke skal spørre om hjelp hvis vi tror og føler ting ikke er som det skal.

Men vi må ta tilbake autoriteten vår. Tilliten til oss selv og vår egen kvinnelige intuisjon.

Det er det som er selvstendighet. Å være i kontakt med seg selv, inneha kunnskap og forståelse av at man forstår selv om det er noe og da søker hjelp. Da er det fordi du trenger det, ikke fordi noen har sagt at du må gjøre det “bare for å være sikker”.

Dette er ikke mulig hvis du gir fra deg autoriteten din. Kraften din. Det handler om hvem du spør først.

Deg selv eller noen andre.

Vi kan ikke noe for det. Det er sånn vi er oppdratt. Det er sånn vi tenker fødsel er. Vi får hjelp av noen som kan det slik at barnet vårt blir født, sunt, helt og levende. Men tenk om vi ikke gjorde det? Tenk om vi ikke satte noen andre ansvarlige?

Kvinnen vet ofte ikke at hun har gitt kraften sin bort. Det er ubevisst. Plukket fra henne bit etter bit . Det er en del av vår arv som oppvokst i et samfunn hvor fødsel er knyttet sammen med risiko og frykt. Man tenker at det er sånn det er. At det er sånn det må være. Fordi sånn gjør alle det.

Det er ikke sant. Kroppen vet. Det er kun OSS KVINNER som kan endre dette. Det er kun vi som kan endre våre tanker og syn på fødsel.

Det er ingen garantier i fødsel. Det er ingen garantier i livet. Hvert øyeblikk vi har er en velsignelse.

Når vi aksepterer vårt eget ansvar blir vi mer bevisste på hvor spesielt det er, hvor hellig det er, vi blir bevisste vår egen fødselsopplevelse på en livsforandrende måte. Vi blir styrket.

Det ansvaret er for hellig til å gi bort til noen andre.

Ikke tilpass deg. Ikke inngå kompromisser. Verken i svangerskap eller fødsel.

Det er ikke sikkert du er klar nå, men la det modne, gi deg selv tid. Det er viktig at du ikke later som du vil, men at du virkelig vil fra dypet av deg selv. Øv deg til å lytte til intuisjonen. Den har en sterk stemme.

DU bestemmer hva du vil.

Så, beklager å si det, har du mennesker i livet ditt som vil fortelle deg at dine valg, dine ønsker, dine hjertefølte ønsker for din graviditet og fødsel er feil, eller sinnsyke, dumme eller farlige, trenger du ikke de menneskenes ord i livet ditt nå. Sett dem høflig på vent.

Du som kvinne klarer å ta riktige valg for deg selv og barnet ditt. Ikke tvil på det. Det er ikke opp til andre å fortelle en kvinne hva som er trygt for henne eller ikke. De vet ikke svaret på det.

Vit mulighetene dine. Alt er mulig, men DU må vite. Ingen andre bryr seg mer om deg og ditt barn enn deg selv. Ingen blivende mor ville gjøre noe som risikerte hverken liv eller helse for selv eller barnet.

Søk kunnskap, forstå og finn trygghet.

Ikke stress. Sitt med beslutningen.

Skriv ned hva hjertet ditt ønsker uansett hva det er og stol på det. Lytt til barnet. Lytt innover.

Din indre stemme vet. Tør å ta ansvaret.

Din graviditet. Din fødsel. Ditt barn. Din reise.

Du kan <3

***

Mere snart

Anette XO