Den gyldne timen eller fødselens tredje fase er mye snakket om, men blir desverre i dagens fødselsomsorg ofte overkjørt av prosedyrer, forstyrrelser, undersøkelser og ubehag.

Av fødselens alle faser er kanskje denne fasen den aller aller viktigste. Det er tiden mellom babyens fødsel og fødselen av morkaken. En tid hvor hormonennivåene er høyere enn de noengang vil bli og både mamma og baby gjennomgår store tilpasninger; mor går fra gravid til ikke-gravid og babyen skal tilpasse seg livet utenfor livmoren med oksygen, temperatur og plass.

I de siste tiårene har medikalisering av graviditet og fødsel blitt dypt integrert i kulturen vår, noe som gjør det vanskelig å se påvirkningen det har på oss og kulturelt vanskelig å utfordre. Hvordan vi utsettes for medikalisert fødsel som normalt både sosialt og personlig har gjort at mange ikke stoler på kroppens evne til å føde barnet sitt uten hjelp og er redde for den naturlige fødselsprosessen.

Det vi aldri må glemme er hvordan denne prosessen er kodet inn i alle kvinnekroppens celler, som gjør oss like mye i stand til å føde barn som alle våre formødre. Vår genetiske kode for fødsel er rik og presis, orkestrert av mors hormoner og instinkter. Disse påvirker hennes følelser og oppførsel gjennom hele graviditeten, fødselen og barseltiden. Alle disse unike prosessenes dans leder frem til det viktigste øyeblikket; møtet etter fødsel; hud mot hud og øyekontakt; mor og barn møtes; tilknytningsøyeblikket.

Når babyen er født skal mor høste belønningen fra måneder som gravid og krefter brukt i fødsel. Mor og barn bades i de gode hormonene; skyhøye nivåer av kjærlighetshormonet Oxytocin og ekstasehormonet beta-endorfin. Hud mot hud kontakt og barnets første forsøk på å ta brystet øker hormonnivåene ytterligere og styrker ved dette sammentrekningene i livmoren som igjen hjelper morkaken å løsne og fødes. Oxytocin spiller en nøkkelrolle i disse minuttene til å motvirke unødvendig blødning og, sammen med de andre hormonene, sikre en sikker tilknytning mellom mor og baby.

I dagens fødselsomsorg ærer vi sjelden dette øyeblikket. Ikke fordi det ikke anses som viktig, men i hastverket med å være forut og beskytte mor og barn fra komplikasjoner og blødning har respekten for mor og babys behov for uforstyrret tid gått tapt. I et øyeblikk som skal være fyllt med ære, glede og ekstase, blir vi stukket i, trykket på, sjekket, utsatt for lys og ubehag. Når tiden for mor og barn skal stå stille og mor og barn skal knytte seg til hverandre, er tiden preget av hastverk for å føde morkaken, sy rifter og rydde opp for å kunne gå videre til neste rom.

På sykehuset idag får man 30 min på seg til å føde morkaken etter fødsel. Under hvilke forutsetninger?

Vi ser at hos en mor som føder uforstyrret og får ta imot barnet, være i øyeblikket så lenge de trenger med hud mot hud kontakt, dempet belysning, varme, ro og trygghet, at livmoren trekker seg godt sammen, nivåene av stresshormoner synker og morkaken løsner når navlesnorens pulsasjon er fullført. Hvis en mor kjenner seg kald og utrygg, holder nivået av stresshormoner seg høyt og mor har større risiko for blødning.

En uforstyrret tid er derfor uendelig viktig for denne prosessen! Det gir den beste forutsetningen for en god tilknytning, god ammestart, mindre blødning og lavere stressnivå hos den nyfødte.

Desverre, isteden for ro og tid settes det umiddelbart etter fødsel igang med tiltak for å sjekke blødning og få morkaken ut. Mor får en sprøyte med syntetisk oxytocin i låret for å få livmor til å trekke seg sammen, jordmor trykker på livmor og trekker i navlesnor. Dette medfører ubehag og stress for mor, som igjen får stresshormonene, som skal roe seg ned etter fødsel for å fremme morkakefødsel, til å forbli høye. Dette hemmer igjen livmorsammentrekninger og morkakeløsning og motsatt resultat oppnås. Denne prosedyren kalles “Active management” av morkakefødsel og slekter på gamle metoder fra 1600 tallet hvor de trodde livmoren ville lukke seg før morkaken kom ut av seg selv. Det viste seg siden at det var tvangen for kvinner å føde i ryggleie i kliniske rom som forårsaket de fleste tilfellene hvor morkaken ikke løsnet og kom ut. Forskning har vist at active management av morkakefødsel faktisk kan bidra til økt blødning, økt risiko for komplikasjoner og uro hos mor. Til tross for dette er det desverre normal praksis ved de fleste fødsler på sykehus idag.

Hvorfor skal vi vente med å klippe navlesnoren?

Tilpasningen til livet utenfor livmoren er en stor overgang for babyen. I magen utfører morkaken oppgaven til babyens lunger, nyrer, magesekk, hud og lever og babyens blodtilførsel til disse organene er minimal. Idet babyen blir født skjer det umiddelbart enorme forandringer i babyens sirkulasjonssystem. Blodet blir transportert fra navlesnoren og morkaken rundt omkring inn i babyens kropp og lungesirkulasjon. Kroppen sikrer denne prosessen ved å beholde et reservoar av blod tilbake i morkaken som igjen skal pulseres til babyens organer etter fødsel. At morkaken holder på et ekstra blodvolum gjør den ekstra stor og hjelper den å holde seg på plass for å tømmes selv om livmoren begynner å trekke seg sammen, slik at den kan pumpe oksygenrikt blod til babyen fram til den tar sitt første åndedrag og pust er etablert. Prosessen starter allerede under mors siste pressrier, da morkaken under hver ri blir presset sammen og blod blir presset inn i babyen. Når livmoren slapper av i en ripause går noe blod tilbake til morkaken og gjennom dette reguleres blodmengde og trykk. Når babyen er født pulseres resten av dette varme, oksygenrike og ph-balanserte blodet rikt på jern og stamceller inn til babyens ulike organer. Undersøkelser viser at hos en nyfødt baby som ligger hud mot hud med mor og navlesnoren ikke blir klippet, fortsetter morkake og baby og sende blod frem og tilbake gjennom navlesnoren frem til et ideelt blodvolum er nådd for akkurat den babyen og pulsasjonen stopper.

Dette tar minimum tre minutter, men bør gis tid slik at man er sikker på at pulsasjonen er ferdig før man klipper navlesnoren. I løpet av denne tiden jobber livmorsammetrekningene med å løsne morkaken fra livmorveggen og forsegle blodårene mellom morkake og mor så morkaken kan slippe seg selv ut og fødes ved lett press fra mor uten særlig blødning.

Å velge en naturlig og uforstyrret tredje fase

En fødende kvinne bør være i et føderom som kjennes trygt, varmt og rolig. Hennes følelsesmessige og hormonelle prosesser skal respekteres og øyeblikket, som er hellig og unikt, skal vernes om.

Michel Odent stresser viktigheten av at rommet skal være stille, ikke forstyrres med ord og kvinnen skal føle seg uobservert og uhemmet i hennes første møte med barnet.

Dette krever at kvinnens fødsestøtte; jordmor, partner, doula er hands off, i ro og i tillit til kvinnens prosess.

Når mor og barn møtes upåvirket av medisiner, stille og fullt tilstede er potensialet for tilknytning og kjærlighet aller sterkest.

Hvis du som gravid ønsker deg en uforstyrret gyllen time:

Velg fødested og støttepersoner som kan gi deg tid og ro, som har tillit til fødselsprosessen og kunnskap for naturlig fødsel og morkakefødsel. Hjemmefødsel bør vurderes hvis mulig, da du har bedre forutsetninger for å få det som du ønsker.
Husk at tid, hud mot hud og babyens forsøk på å ta brystet hjelper livmoren å trekke seg sammen og føde morkaken. Det kan trygt ta fra 10 min til en time for morkaken å fødes.
Sett deg på huk eller i en squat for å føde morkaken, den kan når den er klar kjennes ut som om den ligger på halebenet, du kan da lett trykke eller “hoste” den ut eller blåse inn i en flaske hvis du behøver.

Du må føde på sykehus, hva da..?

Det er bare vi kvinner og fødekvinner som kan forandre systemet. Bare ved å stå opp for oss selv, våre egne ønsker og behov og ta ansvar selv kan vi gjøre noe. Vær bestemt på dine egne ønsker og behov, ha et tydelig fødebrev, ta med deg en doula som kan være din advokat i intervensjonsjungelen, stå sterkt på dine egne ben og ha tillit til deg selv og din egen prosess.

Kan du velge, fød hjemme. Kan du ikke velge, ikke godta noe hvis ikke det står om liv og død.

Du kan!

*****

Jeg tror på deg -

Anette